Bodtker Yuniku Agency

Denne bloggen er ikke lenger aktiv, men les innhold fortsatt

2007-03-13T04:13:00.000-07:00

Denne bloggen er nedlagt og blir ikke oppdatert.
For mer informasjon for skandinaviske forfattere gå til
nettstedet www.yuniku.no
Av hensyn til informasjonen på nettstedet, blir bloggen holdt åpen.
Eventuelle kommentarer blir automatisk videresendt meg.
Marit Bødtker

Om det å være litterær agent i Norge

2006-03-24T04:39:00.000-08:00

Har du allerede nå en kommentar til hva du mener om agenter, så vær fri til å legge inn en melding du også.

Hvordan jobber egentlig disse agentene?

2006-02-07T04:55:00.000-08:00

Jo mer jeg leser om litterære agenter i Skandinavia og i andre land, desto mer skjønner jeg at dette er et felt som jeg nok aldri kommer til bunns i i min levetid. Så får jeg heller prøve å trekke ut - og nyttiggjøre meg - det som høres rimelig og interessant ut, og jeg får konsentrere meg der jeg tror jeg har sjans til å lykkes. Jeg skjønner at det i hele verden ikke finnes to agenter som jobber likt, i alle fall ikke når det gjelder de uavhengige agentene. (De store agentbyråene er jo annerledes da) La oss ta et land som Sverige, der finnes det faktisk cirka syv uavhengige agenter, men de opererer alle ulikt. Noen av dem selger bare svenske bøker til utlandet, andre selger bare i Sverige, eller Skandinavia som underagenter fra de store forlagene rundt omkring i verden, andre igjen prøver seg kun på det svenske markedet. Og noen gjør alle deler.
Jeg kom over og har nettopp lest en svært interessant magisteroppgave av Linda Göthberg, fra 2001, som hun skrev i forbindelsemed hennes bibliotekareksamen. Den heter "Man måste fan tro på en författare..." En magisteruppsats om Sveriges litterära agenter och deras verksamhet. Her lærte jeg utrolig mye, hver en setning hadde noe å si meg. Den kan anbefales for alle som vil vite mer om dette omfattende temaet. Du finner magisteroppgaven her

Hva slags sikkerhet har forfatteren for at manuset er i rette hender?

2006-02-02T01:05:00.000-08:00

Er du så heldig at en agent har sagt ja til å satse på deg er du allerede kommet et godt stykke på vei. Agenten kan selvsagt ikke garantere at dere vil lykkes. Det kan være mange grunner til at et manus blir avvist, og det behøver slett ikke være fordi det er dårlig. Forlagene avviser minst 90 prosent av innsendte manus. De tenker også på at de skal tjene penger. Derfor er det viktig å gjøre det så strategisk og godt at du blir blant de fem prosentene som blir antatt. Agenten som har deg i sin stall, prøver å hjelpe deg med det. Dersom dere lykkes, og agenten klarer å finne et forlag som vil anta manuset ditt, kan du prise deg lykkelig. Da venter ikke akkurat gull og grønne skoger, men du kan i alle fall regne med en pen liten inntekt. Kommer du i tillegg på Kulturrådets innkjøpsordning, blir det enda litt mer å hente. For skjønnlitterære voksenbøker kjøpes det inn 1000 eksemplarer til folkebibliotekene, og for barnebøker 1500 eksemplarer til alle skolebibliotek i landet. Det er nå også blitt en ordning for innkjøp av fagbøker. Skulle din bok bli en bestselger, ja, da kan du tjene mange penger. Men det viktigste for å komme i gang er DIN egen skrivetrang, og at du virkelig ønsker dette.

Hvorfor svarer ikke agenten?

2006-01-17T02:42:00.000-08:00

Flere forfattere som har henvendt seg til meg sier: Jeg har sendt brev og manus til flere agenter, men har aldri hørt et ord fra noen av dem.
Det kan være mange grunner til at litterære agenter ikke svarer deg som forfatter. Men de to viktigste er kanskje:

1. Agenten har ikke tent på manuskriptet ditt eller den boka du gjerne vil ha utgitt i andre land.
2. Agenten har altfor mye å gjøre med andre forfattere.

En vel etablert agent får kanskje hundrevis av manuskripter i uka, og har mer enn nok forfattere i "stallen" som man sier. Mange av de mest kjente agentene rundt om i verden har ikke hjemmesider, eller dårlige hjemmesnekrede hjemmesider, og ofte er de umulige å nå på epost. Alt som oppgis er kanskje en postadresse. Det betyr ikke at de er dårlige agenter, kanskje tvert imot. De har bare altfor stor pågang og vil arbeide i fred. Derfor har de også stengt mulighetene for andre som gjerne vil utgis. De fleste enkeltstående agenter klarer ikke å ta seg av mer enn noen og tjue forfattere av gangen. Det blir vanskelige å gjøre en god jobb for flere. Det lureste er derfor å sende brev til flere enn en, og dessuten prøve å fange opp dem som er nystartet. Da er det kanskje plass til deg også.
Et lite tips: Preditors & Editors er et nettsted der de fleste seriøse agenter registrerer seg. Der blir det også lagt ut informasjon hvis noen av de registrerte agenter bryter god agentskikk. Finner du agenter under denne listen, er du derfor ganske trygg på at du kan finne en agent som arbeider seriøst. Der finner du også Bødtker Yuniku Agency.

Hvor langt bør et manus være? Og hvordan bør det se ut?

2006-01-09T04:49:00.000-08:00

Slike spørsmål får jeg av og til: Hvor langt bør et manuskript være før det sendes til et forlag? Skal man sende hele manuset, eller holder det med noen sider, eller noen kapitler? Generelt finnes det ikke noe entydig svar. Noen forlag er stadig på jakt etter nye, gode forfattere, og mange er nok interessert i å se hvordan du skriver. Derfor kan det være lurt å bare sende et par kapitler i første rekke. Hvis det gjør dem interessert, vet de nok å be om resten. Det vanlige har vært at forfatteren sender utskrift av hele manuset sitt til forlaget. Det tar bortimot et par måneder å få et svar. Det er ingen vits å mase på resultatet. Det er heller ikke så lurt å si: jeg holder på med en bok, er dere interessert? Det er neppe noen som svarer på dette.
Som agent er jeg ikke interessert i å få deler av halvferdige manuskripter. Men har du et manus du regner deg ferdig med, kan du sende et par kapitler sammen med et synopsis.
Det viktigste - enten du sender til agent eller forlag - er å lage et pent oppsatt synopsis over innholdet, samt en presentasjon av deg selv. Og dessuten et par kapitler - eller hele manuset.
Lengden varierer, men et manus på under 150 A-4-sider blir en veldig liten bok, og det er vel kanskje de færreste forlag interessert i. Generelt kan jeg vel kanskje si at et manus på cirka 60 000 ord høres ganske normalt ut. Det er heller ikke så lurt å skrive altfor langt. I USA får forfatterne betalt per side, slik er det IKKE i Norge. Så begrens deg, ikke skriv deg helt ut på viddene, men mindre du har veldig mye viktig å si. Det kan også være klokt å legge ved en brent cd med hele manuset, kanskje i første omgang, og bare med et par kapitler. Et forlag snuser fort opp om dette har videre interesse. I tileflle det skjer vil du antakelig bli bedt om å sende resten .
Det er forresten viktig at manuset ser så rent og pent ut som mulig. Skriftstørrelsen bør være på 12 punkter, og bruk en vanlig font, som Times eller Arial. Bruk dobbel linjeavstand. Manusene bør merkes med forfatterens navn på alle sidene. Lag heller ikke fancy oppsett med store kapittelfonter etc. Har du illustrasjoner bør de lages i egne filer og legges ved, aldri lim dem inn i teksten. Det bare irriterer, forlagene har sine egne designere som gjør den jobben.
Legg alltid ved et kort maskinskrevet brev om hvem du er og hvorfor du har skrevet manus. Husk å oppgi din adresse, epost og telefon. Lag et kort synopsis over bokas innhold.

De senere årene er det blitt vanlig å sende manus til flere forlag samtidig. Noen har bedt meg anbefale forlag. Det gjør jeg av prinsipp ikke. Men det kan være lurt å søke på ordet forlag Norge på nettet, gå inn på hjemmesidene deres og se hva slags type bøker de helst utgir, og hvilke regler de har for innsending av manuskripter. Følg reglene de har satt, selv om de ikke samsvarer med det jeg har sagt.
Et eksempel: Pax forlag gir bare ut oversatte, utenlandske bøker, ikke norske romaner.

Barnebøker - hva med dem?

2005-12-15T07:11:00.000-08:00

Barnebøker ligger mitt hjerte nært av flere grunner. For det første er jeg bestemor og har barnebarn i lesealderen, og er derfor stadig på jakt etter gode bøker. Dernest har jeg gitt ut noen barnebøker selv. Så er jeg gammel bibliotekar og har jobbet i skolebibliotek og vet hvor viktig slike bøker er.
Men barnebøker er ekstra vanskelig å "selge" både direkte til forlag i Norge og gjennom agenter for utenlanske forlag.
Hvorfor? Hovedgrunnen er at det er så dyrt å lage dem, spesielt bildebøker. Jeg har selv fått refusert bildebøker en gang i blant, og jeg har prøvd meg for andre som ikke har lyktes. Lista for bildebøker henger spesielt høyt, det er så mange som skriver bildebøker, (noen tror kanskje det er lettere enn å skrive romaner for voksne, det er det ikke) og konkurransen er ekstra stor. Jeg har derfor som agent svært liten lyst å prøve meg på bildebøker, og det tror jeg gjelder flere av oss. Tenk om det hadde eksistert en barnebokagent, en som bare hadde det som sitt "felt". Det hadde vært fint. En av grunnene til at forlagene ofte nøler er at de selv må søke produksjonsstøtte og illustrasjonsstøtte gjennom andre kanaler, før de våger å satse på en bildebok.
Jeg er altså som du skønner lite lysten på å være agent for bildebøker. Men om du skulle sitte på en perle som kan komme til å bli en klassiker, så kan jeg (kanskje) vurdere å ta den med i min portefølje. Det beste er nok om du selv tar direkte kontakt med et forlag.

Hva betyr dette med rettigheter egentlig?

2005-12-06T04:41:00.000-08:00

Rettigheter til publisering er et omfattende tema, men man trenger ikke være ekspert for å forstå dette. Forenklet vil jeg si det slik:

Når en bok utgis på et norsk forlag, skriver forfatteren under på en standardkontrakt som gir forlaget publiseringsrettighetene for boken din i Norge såvel som i alle andre land. Dette skjer altså nærmest automatisk dersom ikke du som forfatter forlanger å selv beholde rettighetene for din bok, altså for ett eller flere andre land utenfor Norge. Det går nemlig an, og mange har gjort det. Men jeg har til gode å høre at et forlag har foreslått en slik løsning for forfatteren.
Hvis ikke forlaget ditt aktivt vil jobbe for at dine bøker blir solgt til andre land, bør du be om å få rettighetene dine tilbake, for ett eller flere land utenfor Norge. Det går også an å forhandle med forlaget, kanskje ønsker de å prøve å få utgitt boken din i Skandinavia, mens du kan prøve deg gjennom agenter i andre land.
Frankfurtmessen i oktober er den store arenaen der kontrakter inngås for kjøp og salg av rettigheter mellom forlagene og agenter. Det avhenger av "varen" hva dette koster.
La meg ta et eksempel, da jeg fikk utgitt min siste bok i vinter, skrev jeg under standardavtalen med forlaget mitt. Senere har jeg kommet på andre tanker, jeg ba derfor forleggeren min om å gi meg rettighetene tilbake, da jeg ønsker å prøve en egen agent i utlandet for boka. Jeg fikk rettighetene tilbake uten noe problem, og ble ønsket lykke til av min forlegger i Orkana. Hun har mye å gjøre, og hadde hverken tid eller anledning til å gå inn for å selge min bok i utlandet. Så enkelt kan det gjøres, fordi jeg ikke hører med til eliten av forfattere, til dem som alle vil ha. (Ennå)
Av ovenstående grunner er det en fordel at forfatteren beholder rettighetene selv. Eneste unntak er når du er blitt så ettertraktet at forlaget vil gjøre alt for å selge deg ut. Og gjør det.

Ønsker agenter bare bestselgende forfattere?

2005-12-04T12:34:00.000-08:00

Nei, i alle fall ikke jeg. Selvsagt er det en drøm at en av "mine" forfattere en gang skal få til en bestselger. På lengre sikt blir det jo disse som forhåpenligvis skal gi også meg inntekter. Men jeg gjør mye frivillig arbeid på kommende forfattere uten å være garantert å lykkes. Men jeg er ingen kynisk agent. Det viktigste for meg er å kunne være til hjelp for andre skrivende, og dessuten ha et godt forhold til dem som tar kontakt med meg. Det forfattere trenger mest av, er oppmuntring og gode råd, og dessuten vite at noen bryr seg om dem. Det er nemlig et stort skritt å ta å sende fra seg stoff og tekster som man kanskje har holdt for seg selv i årevis. Selvsagt må jeg avvise noen, men jeg prøver å gjøre det så skånsomt som mulig uten å ta fra noen skrivelysten.

Ingen vet på forhånd hvilken bok som slår an. Selv ikke forlagene vet det. Da Jostein Gaarder skrev Sofies verden hadde han ingen anelse om hva den skulle føre med seg.

Det er en myte at agenter er bare ute etter de store forfatterne. Selvsagt er det en fordel å ha noen av dem i "stallen", men for mitt vedkommende er det mye annet som teller også. Jeg startet mitt agentur for å hjelpe unge talenter til å overkomme skrekken med å henvende seg til et forlag. Det begynte med unge stemmer, en skriveblogg jeg har drevet siden sommeren 2004.
Jeg prøver å se muligheter i alle manuskripter som jeg finner å gå videre med. Og jeg ønsker å være en buffer mellom ferske forfattere som er livredd for å bli refusert - og forlagene. Samtidig er jeg interessert i å prøve å få allerede utgitte bøker solgt til utlandet. Jeg jobber altså på to fronter.

Akkurat nå er det mange som skriver om uavhengige agenter. Noen forlag har tatt konsekvensene av agentenes inntog, og har opprettet egne agentbyråer for sine egne forfattere. Det er veldig bra, for da kan kanskje enda flere bli oversatt. Flere etablerte forfattere har skrevet til meg og spurt om jeg vil hjelpe dem å bli solgt ut.

Jeg ber dem alltid om å høre med forlaget sitt om de tenker gjøre noe for dem først.
En annen viktig organisasjon er NORLA Det er en mangeårig organisasjon støttet av det offentlige som promoterer norske forfattere i utlandet. Det er stor konkurranse, og ofte blir det de aller "største" som blir plukket ut. Når man sjekker listene er det ofte de samme navn som går igjen fra år til år, selv om antall forfattere har økt en god del siden de startet.

Det er altså mange veier å gå. Å bruke en agent er bare en liten sidevei, men som kanskje kan gi resultater.

Kan jeg stole på at agenten ikke forteller om meg til andre?

2005-12-04T12:13:00.000-08:00

Ja, absolutt. Jeg har ett viktig prinsipp, og det er at jeg har pålagt meg selv fullstendig taushetsplikt om forfattere som henvender seg til meg. Fra tid til annen blir jeg spurt om hvem som sender meg stoff, men da er det veldig greit å kunne henvise til dette prinsippet.
En annen ting er at forfatteren ikke har samme taushetsplikt. Ønsker forfatteren å fortelle at jeg har fått tilsendt manus eller bok, så står det dem fritt. Forfatteren og jeg kan i enkelte tilfeller gjøre faste avtaler oss imellom, om at jeg kan informere om dem dersom det er nødvendig for sakens skyld. Og den dagen jeg sender fra meg manuset til et forlag må de jo vite om dere. Det er også mulig at en forfatter kan skrive under et psevdonym (oppdiktet forfatternavn) Jeg hjelper dem å holde navnet skjult. Hvis manuset blir antatt, er det opp til forfatteren å bestemme om navnet skal avsløres eller om psevdonymet skal beholdes. Forlagene holder forresten ogsåtett til seg de manusene de får. Forlagene er jo innbyrdes konkurrenter, så de slipper ikke så lett ut hva de vurderer for publisering.

Hvorfor bør jeg skrive på mitt morsmål?

2005-12-02T10:09:00.000-08:00

Fordi man skriver alltid bedre på sitt morsmål. Unntakene er kanskje en del verdensberømte forfattere, som for eksempel Ayn Rand. Men her bør vi alle stikke fingeren i jorda og tenke etter. Selv om jeg mener at jeg er god i engelsk, ville jeg aldri våget å skrive et manus på det språket.
Fra tid til annen mottar jeg tekster som er skrevet på et annet språk enn forfatterens morsmål, mest engelsk. Det finnes unntak, men som oftest blir ikke dette godt nok. De fleste agenter kvier seg for å gå inn i slikt stoff, og ønsker ikke å vurdere slike manuskripter. Grunnene er mange, men den viktigste er at man sjelden skriver like godt på et fremmed språk som på sitt eget. selv om man ikke tror det selv. Uansett, skaper det bare ekstra bry for agenten. Ofte vrimler teksten av feil, inntil nå har jeg kun mottatt et meget godt manus til en fagbok, skrevet på engelsk av en nordmann - og som jeg kommer til å gå videre med. Resten er ikke godt nok. Det skaper ekstra arbeid å gå inn i dette stoffet, og jeg vurderer derfor ikke slike manuskripter lenger. Man skriver alltid best på sitt morsmål. Så husk det til neste gang du vurderer å sende inn et manus.
Siden de som sender meg manuskripter er mest nordmenn, vil jeg dessuten alltid forsøke å få et manus antatt i Norge først, så hvorfor gjøre det vanskelig? Overlat til forlaget som vi ha boken din å finne den beste oversetteren når den tid kommer, agenten er ikke oversetter.

Når er det lurt å bruke en litterær agent?

2005-12-02T04:28:00.000-08:00

I Norge er det ikke nødvendig å bruke en agent for at du skal få manuset ditt antatt ved et forlag. De aller fleste forfatterne sender manuset sitt direkte til forlagene, og slik kommer det til å fortsette å være i lang tid fremover. Da det fortsatt er ganske uvanlig med agent i Norge, er det mange innen forlagsbransjen som mener at det bare er et forstyrrende element, og unødvendige utgifter for forfatterne. (Da agentens inntekter kommer fra forfatterens royalties) Likevel mottar forlagene årlig utallige manus og bøker fra utenlandske agenter. Kan det være grunnen til at det for tiden finnes så mange utenlandske og oversatte bøker på norske forlag? Noen forlag gir ikke en gang ut norske romaner, bare utenlandske. Det kan man jo bare spekulere i.
I et land som Tyskland for eksempel, har du ingen sjanser hos de fleste forlag uten en agent. Et manus som kommer fra en agent har ofte et noe bedre kvalitetsstempel, fordi det allerede er blitt "silt" gjennom en agent. Så egentlig mener jeg at forlagene burde være glad til for at det også oppstår norske uavhengige agenter i markedet. Vi er så få at det ikke får noen innvirkning på bokbransjen likevel. Og på en måte letter det jo litt forlagsredaktørenes arbeid, og flere forfattere får sjansen. Om ikke forlagene er overbegeistret, så er i alle fall forfatterne veldig fornøyd for tiden, mange norske forfattere har begynt å bruke agenter for å få bøkene sine ut til andre land. Hittil har det stort sett vært bestselgerne som er eksportert til utlandet, men er bestselgerne alltid de beste bøkene? Ikke alle er enig i det.
Jeg har hørt en tysk forlegger si at han aldri vurderer et eneste manus uten at det kommer fra en agent. Resten går i papirkurven uten å bli vurdert.
Slik er det heldigvis ikke i Norge, ikke ennå i alle fall. En god agent skal kunne gi deg tilbakemelding på om ditt manus har noen sjanser.
Det er forresten ganske variabelt hvordan forskjellige agenter arbeider. Noen hjelper kanskje en forfatter før et manus er ferdig utviklet, andre agenter igjen ser på dette som ren forretning og gir ikke tilbakemelding til forfatteren en gang, dersom de finner ut at manuset mangler sjanser. Yuniku Agency prøver å gi tilbakemelding til alle, og i enkelte tilfeller hjelper vi forfatteren videre med gode råd til et ferdig manuskript. Men selvsagt er vi også ute etter de aller beste, for det er de som har sjanser hos et forlag.

Hva koster det å bruke en agent?

2005-12-02T04:22:00.000-08:00

Seriøse agenters hjelp er gratis frem til han/hun har klart å få antatt ditt manus på et forlag. Bare hvis dette lykkes, forlanger agenten en viss prosent av det du tjener på boka de fem første årene. Senere kan avtalen fornyes eller sies opp med agenten. Det vanlige er at agenten skal ha 15 prosent for innenlands salg, men 25 prosent for salg i utlandet. Da er det også lagt inn 10 prosent til utenlandsk underagent. I Norge og resten av Skandinavia er det godt regulerte standardavtaler med hensyn til den økonomiske biten. Men når det gjelder resten av verden er det nok annerledes. Det kan være stas å få utgitt boka si i land på fremmede språk, men i noen land får ikke forfatteren det han/hun har krav på, og man kan bare undres på hvem som får pengene. Agenten skal operere som vakthund for forfatteren, og vil prøve å få til de beste avtalene med utenlandske forlag/med eller uten andre agenter, slik at forfatteren får det best oppnåelige forskudd og prosentvise royalties. Det er også agenten som tar seg av økonomien til forfatteren overfor forlagene og passer på at han/hun får sin rettmessige del til rett tid.
(Dersom agenten har brukt uforholdsmessig mye penger på telefoner og porto over hele verden, kan det trekkes fra dokumenterte utgifter - men det gjelder bare hvis en bok blir antatt, og i helt spesielle tilfeller. )
Lykkes ikke agenten i å finne forlag for den bok eller det manus man går inn for, dekker han/hun selv dette tapet. Det er en risiko som agenten tar. Agenten er jo selvsagt svært interessert i å lykkes, når han/hun først har funnet å gå inn for nettopp ditt manuskript eller din bok.
For en forfatter koster det altså ingenting å prøve en agent.